torsdag 28. juli 2011

Tilbake igjen

Etter flere dager nå i vakum, er det på tide å blogge litt igjen.
Jeg jobbet hele terrorhelga, og det var veldig tungt.
Vi kjente ingen som ble rammet, men man føler sterkt
med de stakkars menneskene som ble det...
Det har vært sterke bilder og fortellinger
i media hver dag,
og jeg har nesten ikke sovet de siste dagene.



Grufullt er vel ord som dekker det meste av det som skjedde...

I går tok jeg meg selv i nakken og lot livet gå videre her.
Jeg bakte grove briks og blåbærpai, og ungene koste seg
med bestefar, mormor og far på besøk.
Vi koste oss ute på balkongen, det var godt og varmt...
Vi tok så turen til Rogsjøen etterpå,
en flott liten sjø inne på Finnskogen
hvor vi elsker å være og bade på sommeren.
Røsslyngen på bildet over er plukket der.
Jeg elsker røsslyng,
det lyste i lilla opp gjennom Finnskogen.



Vi hadde en super dag uten terror
med
kos og hygge.
Og det trengte vi.

Terroren vil aldri bli glemt, en frykt vil alltid være i oss.
Men samtidig går livet videre, jentene krever at det skjer ting,
de har jo ferie!
Og det må det gjøre.
Vi må ikke bli redde for å gjøre ting,
for da har terroren vunnet.
Så med fare for å virke overfladisk,
kommer det noen overfladiske innlegg framover:)
Mye har blitt gjort i heimen på byggefronten,
og jeg stæsjer og ordner og hekler så det er en fryd.
Bilder kommer senere:)

I dag skal jeg dele blåbærpai-oppskrifta med dere,
en smakfull og frisk dessert nå om sommeren.

BLÅBÆRPAI

5dl blåbær
1ss sukker
1ss potetmel

Dette røres sammen og has i paiform.

150g smeltet smør
1dl hakkede mandler
3dl havregryn
1dl sukker
1dl hvetemel
0,5 ts bakepulver

Blandes og has oppå blåbæra
som et lokk.
Stekes ved 220 gr i 25 minutter.

Ha en fortsatt fin kveld:)



Bente

mandag 25. juli 2011

Mitt lille land
Et lite sted der en håndfull fred slengt ut
Blant vidder og fjord
Mitt lille land, der høye fjell står plantet mellom hus,
Og mennesker og ord.
Der stillhet, og drømmer gror.
Som et ekko,
I karrig jord.
Mitt lille land,
Der havet stryker mildt om rygg,
Som kjærtegn fra kyst til kyst.
Mitt lille land, der stjerner glir forbi og blir et landskap når det
Blir lyst.
Mens natten
Står blek og tyst.

søndag 17. juli 2011

Dårlig vær?

Det sies at det ikke finnes dårlig vær,
bare dårlige klær...
Jeg vet nå ikke jeg,
vil påstå at det er dårlig vær om dagen jeg da men...
Etter å ha feriert i to uker i Sverige,
hatt ganske bra vær og stort sett
badet hver dag,
var det i grunn stusselig å komme hjem til plaskregn...

Fikk da for meg at jeg skulle lage meg en ny header,
som skulle passe til årstiden vi er i nå.
Får vel ta bilder av litt regn i morgen,
hvis jeg skal være helt oppdatert:)

Jaja, får håpe sola kommer snart,
er da så deilig å ha noen varme dager nå
før høsten setter inn.

Jeg har vært produktiv i ferien også.
På kveldstid har jeg heklet,
og er nå snart ferdig med teppe nr.2:)
Det er kjempemoro og jeg
blir helt hekta:)
Bilder kommer senere,
jeg ble kjempefornøyd med resultatet.

Ellers var det jo godt å komme hjem også da,
som de sier:
Borte bra, men hjemme best.

Så nå er det bare å ta fatt på et klesvaskfjell
høyere enn Galdhøpiggen og håpe på tørkevær:)

Ha en fortsatt fin kveld:)

Bente

lørdag 16. juli 2011

En av de vakreste....

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandre i saman ute,
under dei lauvtunge tre. 

Då skal vi vandre isaman ute,
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
som kruser med dogg vårt hår.

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag under bleikblå himlen
til fuglane lyfter veng.

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.
                         
                                                                         Aslaug L. Lygre og Geirr Tveitt



                         
Finnes det noe vakrere?
Denne sangen har jeg elsket siden jeg var barn,
og hørte den for første gang.
Teksten er til ettertanke...

Ha en fin lørdagskveld:)

Bente

fredag 15. juli 2011

Tilbakeblikk

Et tilbakeblikk er aldri feil, å reflektere over det som har vært
er ofte en berikelse og en tankevekker.
Ofte har man inntrykk av at alle andre har det så bra,
at de har et perfekt liv, at de finner på så mye moro,
at ungene deres er veloppdragne og aldri finner på noen hyss...

Men slik er det jo elvfølgelig ikke:)

Men når livet ikke alltid smiler, føler man at "alle andre"
har et så mye mer vellykket liv enn en selv.

Planen med dette innlegget var egentlig å gjøre dere litt
bedre kjent med MEG og hvordan jeg er...
Alle har dårlig selvtillit og selvbilde en gang i blant,
og jeg er ikke noe unntak.

I fjor toppet det seg litt med forskjellige ting,
 og jeg gikk rett og slett på en smell...
Ja en døktig smell, hvor sykemelding var uunngåelig.

Som jeg har skrevet før, jobber jeg som sykepleier.
Jeg elsker jobben min, men i de siste årene har man jo sett
forandringer innen helsevesenet som tilsier sparing på alle
hold og nedprioritering ved nesten altsom kan være til glede for pasientene.
Ja slik føltes det veldig for meg, og til slutt hadde jeg så dårlig
samvittighet på jobb for alt jeg ikke hadde tid til å gjøre for de stakkars
pasientene som bor der.
Skuldrene snek seg oppover mot ørene,
ryggen ble vond og jeg gikk med konstante isjas-smerter.
En dag i mai i fjor kom jeg meg rett og slett ikke opp
av senga...
Jeg hadde fått en prolaps og den slo meg rett ut.
Jeg unngikk operasjon, men har blitt avhengig av å trene
og å gå til fysioterapi.
Fysioterapeuten som har behandlet meg, sa at hun aldri har vært borti
noen med så stram muskulatur som meg...
Utrolig hvordan psyken kan påvirke det fysiske...
Så gikk det et år med smerter og fortvilelse...
Selvtilliten og selvfølelsen sank til nullpunktet,
sammen med tålmodigeten til de jeg bor sammen med.
Samtidig som presset på jobb ble større,
økte jeg selv presset til hvordan jeg ville at jemmet vårt skulle være.
Det skulle være støvfritt og rent og ryddig til enhver tid,
og jeg ble rett og slett sint hvis jeg ikke klarte det...

Ja, det er utrolig hvordan ting kan bli hvis man ikke er obs...

I dag er presset på kvinner og menn stort.
Vi damer skal være karrierekvinner, helst med 100% jobb.
Vi skal helst føde flere enn to barn,
huset skal være prikkfint og i tipp topp stand,
og livet skal være perfekt og ungene skal
følges opp på alle områder.
Det er ikke rart at enkelte av oss går i kjelleren innimellom...

Jeg har jo lest litt rund på bloggene at det er mange
som har opplevd mye tøft.
Mange har hatt hjertebarn, mistet barn, ektefeller,
eller gått på en smell som meg...
Så slik sett er jeg vel ikke unormal:)
Vi har også et hjertebarn, vår mellomste datter
var på Rikshospitalet og haddet et inngrep da hun var to år,
noe som gjorde noe med oss...

Livet ble dyrebart, og vi var livredde for at noe skulle skje henne...
Hun er i dag frisk og aktiv, og mitt lille hjertebarn:)

Så mye skjer i livet,
mye som spiller inn
og gjør oss til den vi er.

I dag har jeg det bra, ryggen er ganske bra
og jeg jobber igjen.

Livet smiler igjen og jeg koser meg.

Hjemme pusser vi opp og bygger på,
regner med at det blir mer aktivitet på bloggen framover:)

Motet til å tørre å blogge, fikk jeg av en venninne
som selv begynte å blogge.
Bloggen min er mitt "skrytealbum"
og min dagbok.
Selv om man blir overfladisk på bloggen,
liker å vise fram det man gjør, kjøper og lager,
så vet de som kjenner meg at jeg ikke er overfladisk...

Men jeg kjenner at jeg absolutt trenger å koble av med
å være litt overfladisk:)

Så med ønsker om en fortsatt fin sommer
og mye blogging framover,
tar jeg ferie til mandag og kommer sterkere tilbake da:)

Klem fra

Bente

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...